I det siste

Merker jeg er veldig dårlig på å blogge, men det får være. Synes det er viktigere å nyte tiden, enn å dokumentere alt. Siden sist har jeg vært på x antall fotballkamper(soccer), cross country treninger, vært i Michigan, tailgating, Brewer game, på en racetrack og orientering med AFS. Hver eneste dag lærer jeg meg noe nytt og det blir aldri kjedelig. Skolen er noe jeg fortsatt synes er gøy, og ikke noe jeg har gått lei av. 

Vi dro til Michigan med mom, dad, de to host søstrene mine og deres menn og svigerforeldrene til hun ene. Hadde det utrolig koselig med båt, tubing, wakeboard og bonfires. Var deilig å bare slappe helt av og ta det med ro. Da kan jeg sjekke av Michigan på listen min. Er jo bare litt over en uke til Florida nå, så da får jeg sjekket av en hel haug med stater; ettersom vi kjører ned. 20 timer!

På Fredag dro mom, Malthe, mom's fetter og familien hans og jeg på en Brewer kamp. Det er Wisconsin's baseballteam. Var spennende å oppleve, alt var så stort (ikke overraskende, det er Amerika). Vi kom dit en time før og tailgatet. Det vil si at vi grillet utenfor bilen, og det var masse mennesker og god stemning.





Er så utrolig glad for at jeg fikk sjansen til å dra og det er rett og slett helt fantastisk. Må bare unnskylde mobilbildene nok en gang, men har ikke nesten ingen bilder, som er litt trist, men skal prøve å huske på å ta flere. Hadde forresten min første engelske drøm i helgen, noe som var kjempe morsomt. Merker dagene er travle og de dagene som jeg ikke har noe å gjøre er det deilig å bare koble ut.

På Fredag skal vi ha en auksjon og auksjonere bort en haug med ting. Lørdag skal jeg sove over hos en venninne som heter Sara. Er så utrolig irriterende at vi heter det samme, så vi prøver å finne ut et kallenavn for meg, ikke så lett ettersom jeg alltid bare har vært Sara. Jaja, nok om det. Skal prøve å blogge om ikke alt for lenge og ta bilder.

 

 

 



Én kommentar

Homecoming week

Akkurat nå sitter jeg godt plassert i godstolen nede i stua. Har ikke allverdens tid til å blogge ettersom jeg er så travel og de gangene jeg har tid har det fristet mer å bare slappe av. Blir sliten av å tenke engelsk hele tiden og merker at jeg er trøtt mye av tiden. 

De første dagene på skolen var litt vanskelige, men det er mye bedre nå. Mange sier high school er helt det motsatte enn på film, men jeg føler livet mitt er akkurat som en film. Bedre enn alle forventningene mine. Prøver ikke å virke overfladisk, men har virkelig the time of my life; so far. Har venner i alle timene, folk sier hei til meg i gangene, har noen å sitte med i lunsjen.

Denne uken har vært homecoming week. Ja, det er allerede andre uken. Alle synes det er utrolig tidlig, men sånn er det. Vi har hatt temadager, pep rally, homecoming game. Temadagene var litt skuffende ettersom få personer kledde seg ut på utkledningsdagene. 



Skjedde også noe jeg synes var veldig overveldende. På Tirsdag ble jeg tatt ut av Algebra II av en lærer. Hun fortalte meg at jeg var nominert til homecoming queen sammen med 5 andre jenter. Visste ikke hva jeg skulle gjøre, fordi jeg hadde absolutt ingen som kunne eskortere(?) meg og ante ikke hva jeg skulle gjøre som skit. Måtte nemlig ha skit, som er på en måte en ankomst foran alle på skolen, over 800 personer. Heldigvis fikk jeg meg en eskorte. Jeg var fortsatt redd for å ha skiten, ettersom jeg hater å være foran mange mennesker. Hadde bare forestilt meg at alle skulle stirre dumt på meg. Ja, det gikk overraskende bra, og hvis jeg kunne gjort det igjen hadde jeg gjort det uten å tvile. 

Ja, hvis dere er nysgjerrige på hva jeg driver med på dette bilde kan jeg kanskje forklare. Dette er da det som kalles en skit. Jeg hadde på en kjole som jeg tror kanskje er mere tysk en norsk, men det skjønner jo ingen av disse amerikanerene. Over hadde jeg et tyllskjørt hostmom lagde til meg. Jeg kom inn til Just the Way You Are av Bruno Mars og partneren min kom ut fra andre inngangen. Så møttes vi i midten og han ga meg en rose. Sangen byttet om til Wiggle og jeg kastet av meg skjørtet og gjorde noe man kan si er silly dansing imens jeg fikk det amerikanske flagget rundt meg. Så gikk vi ut. Haha, for en opplevelse. 


Etter assemblyen i gymsalen dro vi til paraden. Tre av de andre kandidatene og jeg kjørte en BMW og tross regnet hadde vi taket ned, haha. Vi hadde godteri vi kastet ut til barna langs veien, og det var fine flåter som tilhørte de forskjellige klassene.

Så var det tid for homecoming game. Jeg ankom i det crazy skjørtet dere har fått en smakebit av over, og det endte opp med at alle ville ta bilde med the crazy Norwegian. Tror aldri jeg har heiet så mye før og kroppen gjør virkelig vondt idag. Dessverre tapte laget vårt, de som har vært uslåelige inntil nå. Det var utrolig leit ettersom vi hadde planlagt å storme banen, og guttene hadde pratet om denne kampen hele uken.

I half-time skulle king and queen kåres. Alle som var nominert gikk ut på banen og ble presentert. En jente som het Gabrielle og en gutt som en Quince vant, og det synes jeg de fortjente. Gabrielle er vrikelig en herlig jente. Ble så utolig overasket siden hun kom bort til meg med kronen og sa hun ville at jeg skulle ha den. Jeg skjønte ingenting og sa jeg ikke kunne ta den imot. Men hun ville rett og slett at jeg skulle ha den! Hadde ikke ord. Denne jenta pratet jeg først med den samme dagen, og nå ville hun at jeg skulle ha kronen hennes. Hun er virkelig herlig. 

I kveld er dansen og jeg skal ta bilder rundt halv fem, før vi skal dra til en som heter Jacob og spise. Håper det virkelig er bedre vær enn i går, fordi da var det 8 grader og regn. Gikk faktisk overraskende bra når du hoppet rundt. 


Dette er meg og den italienske utvekslingstudenten rett før vi skal ut for å bli kåret. Han gikk ut for en annen gutt som ikke kunne være med på kåringen pga han spilte fotballkampen.

Legger ut noen diverse bilder jeg har tatt de siste dagene. De fleste er mobilbilder så kvaliteten er nok dårlig, men sånn får det gå.










Var forresten på mitt første cross country meet. Haha, var bare 3 miles, men trodde jeg skulle besvime. Løp på 25 blank så er ganske fornøyd ettersom jeg har ligget på latsiden hele sommer.

Klem. Skal prøve å ikke blogge om alt for lenge.



3 kommentarer

Last days in Norway

Føler meg skikkelig dritt nå som har ignorert bloggen i snart to uker. Har ikke åpnet pcen før nå, siden jeg måtte skrive til rådgiveren min i Norge angående fag. Skolen starter Tirsdag, så tiden er inne for å gjøre det nå. Er typisk meg å drøye alt til siste liten, men dette har så mye å si at det må gjøres nå (selvom det er så og si siste liten nå). Må også beklage at forrige innlegg var så dårlig skrevet, men det var på grunn av at jeg blogget fra mobilen. 

Har ikke så mye å si. Var på min første amerikanske fotballkamp og alle er helt gærne, og heier som gale. De måtte stoppe kampen etter half time på grunn av lyn. Snart begynte det å pøse ned og en jente som heter Katelyn kjørte meg hjem. Hadde det koselig, men var veldig uvandt, så blir nok bedre neste gang (som er homecoming game). 

Har en video jeg vil vise dere fra mine siste dager i Norge, som snille Iselin har laget <3.

 

Forresten, før jeg avslutter. Er det noe dere lurer på så spør bare å spørre spørsmål.



2 kommentarer

Home sweet home

Hei alle sammen! Er det nå jeg skal nevne at lokaltiden er 09.45? Har vært fraværende hele helgen siden jeg har vært på en racewaybane hele helgen. Har virkelig fått sett hva familien driver med, vært på Dette kan bli et morsom auksjon (crazy) og bonfire. Før jeg ankom hadde jeg hørt at Wisconsin er den staten som drikker mest øl (ikke spør meg hvorfor jeg vet dette), og det tviler jeg fortsatt ikke på. Haha.
Har ikke så mye bilder, ettersom jeg såvidt har brukt mobilen og kamera er ikke noe jeg har i lommen. Familien har også den sykeste humoren og ler så jeg gråter nesten hver dag. Så dette kan bli et morsomt år. Er veldig deilig å være hjemme i huset nå, så jeg får sove i min egen seng, som forresten er gediga.

Helt crappy kvalitet på bildet, vet det. Planene fremover er at vi skal ut på en lake med båt på Lørdag ettersom vertsfamilien har båt. Søndag skal vi etter planen til six flags også ser vi etter der. I September er det hvertfall cornfest og tur til Michigan på planen.

Må også bare fortelle om noe på flyturen. Vi skulle sjekke inn på flyet London- Chigaco og da jeg ga damen bak disken billetten min rev hun den i to. Dere kan ikke tro jeg sto og måpte. Var glad det var for noe godt, for vi ble nemlig oppgradert til business class. På flyet hadde vi så god beinplass at vi kunne ligge, vi fikk en meny med mat og en pose med teppe, sokker, tannbørste og alt mulig rart. Kan ikke si det var noe annet enn digg.



2 kommentarer

To do

Nå sitter jeg mest sannsynlig på flyet til Chicago. Da jeg er fremme(18.00 Chicagotid) skal vi ta buss til et sted i Wisconsin som heter Colombus. Der skal vi være over natten og ha orientering i morgen. Klokken 15.00 Fredag blir jeg hentet av vertsfamilien. Dette høres travelt ut i seg selv, men det slutter ikke der. Jeg skal deretter til det som er mitt fremtidige hjem, pakke en bag og dra på en bike racingbane over helgen! Haha, er ofte glad i at ting skjer, men er spent på om jeg vil holde ut. Det vil vel bare tiden vise.

________________________________________________

De fleste som reiser på utveksling, ja, tilogmed språkreiser lager seg nok en rekke forventninger. Det kan være noe stort, som man også blir skuffet over hvis det går i vasken, eller noe lite som å oppleve det å spise en american breakfast. Jeg, som alle andre har noen forventninger, men tenker ikke at det er noe jeg kommer til å bli skuffet over hvis det ikke oppfylles. Men hva ville det vært uten forventningene og alle planene? Alt kommer nok litt an på hvordan stedet jeg kommer til faktisk er i virkeligheten, for for øyeblikket er det bare noe jeg kan lese om. Selv de små tingene er verdt å få med seg. Har funnet noen punkter som jeg vil gjennomføre gjennom året. Er litt vanskelig å skrive en såkalt bucketlist før du vet hvordan det er dit du skal, så gjorde det ikke så avansert.

♡    Dra på en amerikansk fotballkamp. Det er jo så og si obligatorisk når man skal bo i USA i hele ti måneder. Teamspiriten og menneskene er noe jeg gleder     meg utrolig mye til. Siden jeg ikke skjønner noe om denne sporten, så ville det vært gøy å lære og oppleve.

♡     Gå på prom. Ja, hvor skal jeg starte? Jeg kan jo anses som en jentejente og det er ikke noe mere jeg trives bedre med enn å bli dullet med og fikset. Alle de vakre kjolene og hvordan det er å dra på ekte amerikansk prom.

// weheartit

Thanksgiving. En familie høytid man ikke kan gå glipp av i statene. Selv har jeg 'feiret' denne høytiden én gang før, men den gangen med venner. Hvordan det blir i USA er nok helt opp til familie, men likevel synes jeg det virker som en fantastisk koselig opplevelse og jeg gleder meg.

Black friday shopping er jo noe man nesten kan kalle et rituale etter thanksgiving. Jeg har bare hørt om det før, hvordan folk shopper hele natten og nærmest sloss om klærne. Dette kommer mest sannsynligvis ikke til å skje (?), men likevel så er det alltid gøy å shoppe og spesielt når det er salg. Hvem sier ikke nei til litt rabatt?

Hawaii. AFS har dessverre ikke egen reise til Hawaii, men har hørt de sammarbeider med en annen organisasjon angående dette. Jeg ønsker derfor veldig å få dratt til Hawaii iløpet av året. Dette ønske må jeg nok ta litt som det kommer, men er absolutt noe jeg må få til dette året, eller engang senere.

// weheartit

Graduation. Dette vil nok være en stund med masse følelser ettersom det blir siste skoledag og man merker at man snart skal hjem. Likevel er det noe jeg synes er veldig stort og synes virker utrolig morsomt.





 

 

 

 

 






Ingen kommentarer

På Gjensynsfest

Har allerede hatt en fantastisk avskjedsfest med venninner, så hvorfor ikke ha en til? Denne gangen sto familie og de nærmeste på tur. Vi spiste reker og loff, drakk god drikke og avsluttet med kaker. Perfekt. Ble noen taler, og til og med en sang. Er utrolig glad for å ha fått gjort dette og sagt på gjensyn(!). Har ikke så mye å si, utenom at jeg koste meg og hadde det storartet. Måtte ta noen bilder med flokken før jeg dro, så her kommer de;


 



Ingen kommentarer

Tiden flyr

Om tre dager sier jeg hade til venner og familie. Jeg må gi en klem til alle jeg er glad i. Det er så utrolig mye jeg vil gjøre, men samtidig føler jeg at jeg har ingenting usagt. Jeg er helt klar for å ta dette året på strak hånd, for om tre dager sitter jeg på flyet og venter på at det skal lette. Jeg kommer til å se Norge, mitt kjære land, for siste gang på ett år. Det er bare ett år, ikke det engang, ti måneder, men likevel føles alt så fjernt.

Jeg greier ikke venne meg til tanken på at jeg skal dra. Venner av meg som skal dele samme opplevelse forteller meg om alle gangene de har grått, men hva med meg? Jeg har ikke grått en eneste gang på grunn av dette. Jeg vil ikke gråte over avgjørelsen, for det tviler jeg ikke på. Men kanskje jeg kunne felt en tåre fordi jeg skal reise fra kjære og nære. Er så redd for at jeg kommer til USA, og det går opp for meg at der skal jeg faktisk være i ti måneder. At jeg angrer på hva jeg ikke har gjort hjemme før jeg dro. Samtidig trøster tanken meg; jeg kommer tilbake.

// Iselin og jeg på Helgeroa. Lite flatterende bilde av meg, men det får dere tåle.

Familien og alle vennene mine har vært så gode mot meg, som de alltid har vært. Merker bare hvordan alle har støttet meg, og ikke irritert seg over alle gangene jeg har nevnt utvekslingen. Har tilogmed fått en nydelig scapbook jeg skal kose meg med i USA, og fine gaver og kort. Vet ikke hvordan jeg kan takke alle riktig, men må bare si at jeg sitter her med et smil om munnen.

 

Er så lykkelig, og har hatt en rolig, men fantastisk sommer. Klem.



Ingen kommentarer

Tankevekkende

Fant en artikkel her om dagen om hvor mye som faktisk forandrer seg etter et år utenlands. Dette er en av de første artiklene der jeg faktisk kan si meg enig til punkt og prikke; selvom det er mye jeg ikke har tenkt over engang.
http://masedimburgo.com/2014/06/04/17-things-change-forever-live-abroad/

Måtte bare ha med dette lavkvalitet bildet. Er et av mine happymoment (som jeg absolutt har mange av) før jeg drar. Anledningen var Snoop Lion konsert og på bildet er Katelyn (fra venstre), meg, Hedda og Iselin; beste jentene. Kommer til å savne de ufattelig mye.
I dag er det bare 8 dager til jeg er i luften. 8 dager til en helt ny hverdag. Kan ikke si annet enn at det er surrealistisk og de kalde føttene har ikke kommet ennå. Jeg gleder meg! Har ikke ord.



Ingen kommentarer

Utvekslingschallenge

♥ Når bestemte du deg for å dra til USA?

Det var vel rundt slutten av sommerferien i fjor tanken falt meg inn. Har tenkt over det før, men plutselig ble jeg bare veldig bestemt på at dette hadde jeg lyst til. Synes det hadde vært så utrolig dumt og teit hvis jeg hadde hatt sjangsen, men ikke tatt den.

♥ Hvorfor valgte du USA? 

Det er jo for at det er et engelsktalende land og jeg har hørt mye om denne high school- spiriten. Har vel alltid bare vært en drøm å få reise til USA alene og bli der over lengere tid. Hadde aldri falt meg inn å dra til steder som Argentina og Mexico, noe som sikkert hadde vært helt vilt, men ikke et skoleår. 

♥ Hvorfor vil du dra på utveksling? 

Oppleve en helt ny kultur og nye mennesker. Jeg er veldig glad i å oppleve nye ting og jeg hadde angret hvis jeg ikke hadde gjort det. Det å komme utenfor min komfortsone og ikke sitte her hjemme med det trygge og 'gamle'.

♥ Hvordan var intervjuet med AFS?

Jeg fikk snakke med to utrolig koselige og hyggelige personer med erfaring selv. Det var med en jente som var to år eldre enn meg og som selv hadde vært på utveksling, noe som jeg satt pris på. De spurte mange spørsmål, og jeg merket det var mye jeg ikke hadde tenkt over og som gjorde at jeg satte meg litt fast. 

♥ Har du opplevd noe negativt med AFS?

Hittil har jeg ikke opplevd noe negativt med AFS. De tar ting på alvor og har godt system. Er det noe du lurer på får du svar fortest mulig. De har preorienteringleir der du lærer masse, og når du kommer hjem igjen har de reorienteringsleir. Jeg synes det er litt ubekvem å få vanskelige spørsmål jeg ikke vet svaret på angående utvekslingen, men AFS tar det opp og gjør det mye lettere å snakke om. Jeg er veldig glad for at jeg valgte AFS. 

♥ Vil du anbefale AFS?

Ja, det vil jeg. Det er en seriøs organisasjon og har lang erfaring med utveksling.



♥ Har du fått vertsfamilie?

Ja :) Derivan, Wisconsin.

♥ Hvordan er byen du skal til?

Jeg vil ikke kalle det en by, for det er svært lavt innbyggertall. Det virker utrolig koselig der, og hvis du har venner der er det nok utrolig gøy. Det ligger sentralt med bare to timer fra Chicago og èn time fra Miluwakee.

♥ Er det muligheter for shopping i byen der du skal?

Dette har jeg faktisk prøvd å google litt, men det står ikke så mye om det, så antar det ikke er det beste stedet å shoppe. Har fått et tips av en tidligere utvekslingselev om at det er et shoppingsenter 20 minutter unna. I tillegg så nevnte jeg jo at Chicago og Miluwakee er i nærheten. I Oktober skal vi også til Florida(!!) så da blir det definitivt shopping. 

♥ Hva skal du gi i gave til vertsfamilien?

Dette er jeg litt usikker på, men kan vel være noe ordentlig norsk. Melkesjokolade (som de sikkert har nok av) og brunost, ostehøvel og en norsk guidebok. Tar imot tips hvis noen har det. Hadde jo også vært litt gøy å gitt de noe norske klesplagg og lignende.

♥ Når fikk du vertsfamilie?

Fikk det veldig sent, etter min mening. 28. Juni, og det var ikke avklart før 30. Juni, pga dobbelt plassering. Jeg skal bo med en annen dansk utvekslingstudent.

♥ Er du god i engelsk?

Ja, vil nå si det. Har ingen problemer med å snakke engelsk, men noen ganger kan det gå litt fort i svingene og jeg blander gramatikken. De fleste skjønner hva jeg mener, så jeg får bare ta det som det kommer. Det første året på VGS har jeg gått internasjonal studiespesialisering der vi har alle fagene utenom norsk, spansk og matte på engelsk. Jeg vil ikke si jeg har vært så muntlig aktiv, men jeg har lært masse av å ha undervisningen på engelsk.

♥ Hva vil du gjøre etter VGS?

Reise. Dette er ikke noe spørsmål en gang. Utdanningsmessig er jeg usikker på hva jeg vil gjøre, men jeg har lyst til å reise verden rundt. Dra på backpacking og besøke forskjellige kulturer.

♥ Hvordan skal du pakke?

Har hørt flere steder at man skal pakke som om man skal på en 14-dagers ferie. Selvfølgelig blir dette vanskligre ettersom man har det at man skal være der i ti måneder i bakhodet. Jeg vil ta med de beste buksene mine, toppene jeg liker best og sånt. Ikke ta med flere ting enn jeg trenger. Fasiten vet jeg egentlig ikke før jeg sitter der med alt i hendene mine.

♥ Skal du på softlanding, og gleder du deg?

Ja, jeg flyr til Chicago så det blir der. Mange organisasjoner drar til New York, men der har jeg vært før så det blir bra med noe annet for engangs skyld. Vet ikke så mye om Chicago, noe som gjør det ekstra spennende. Gleder meg til å møte de andre utvekslingselevene fra andre land og bare være i statene.

♥ Får dere t-skjorte eller noe dere må reise i av organisasjonen?

Nei, og takk for det.

♥ Har foreldrene dine støttet deg? Har de vært skeptiske?

De har støttet meg, ja. Jeg fikk lov til å dra på utveksling med engang jeg spurte, siden det er mitt liv og mitt valg. Er veldig glad jeg har foreldre som aksepterer det og mener det er opp til meg. De fleste foreldre er vel litt skeptiske, når man skal velge organsisasjon og til det å få vertsfamilie? 

♥ Skal noen av vennene dine på utveksling?

Ingen av mine nærmeste skal på utveksling, men er noen få jeg kjenner fra før. Jeg har møtt mange på preorienteringsleiren som jeg snakker med i ny og ne som skal på utveksling.

♥ Når reiser du?  

14. August.

♥ Skal du på noen arragerte turer i løpet av året?

Det jeg har mest lyst til er Hawaii. AFS har ingen Hawaiitur men de samarbeider med et annet selskap, så jeg får se nærmere på dette når den tid er inne. 

♥ Skal du drive med noen spesiell sport mens du er der?

Har allerede snakket med en jente på skolen, så fotball er jeg allerede med på. Det eneste problemet er at fotball er på våren, og på høsten er det volleyball eller tennis som er tingen. Har lyst til å spille volleyball, men det er tryouts, og er ikke akkurat supergod. 

♥ Hva gleder/gruer du deg mest til?

Jeg gruer meg til de dagene og kveldene med hjemmelengsel, når jeg mest sannsynlig vil sjekke innom snapchat og se hvor gøy alle i Norge har det. Jeg tenker det kommer til å bli ekstra vanskelig når man har en nedtur, for å så se hvor gøy det er i Norge og at man skulle ønske man kunne vært med. Alt fra en familiekveld til en fest med jentene. Jeg gruer meg rett og slett til å ikke kunne delta på piknicker med volleyball, by og- hytteturer, konfirmasjoner, familiesamlinger og alt det måtte være, bare det å ikke være tilstede.

Men det er jo også mye jeg gleder meg til i tillegg. Møte en helt ny hverdag, familie og kultur. Oppleve USA og gå på high school. Delta på aktiviteter etter skolen. Det fungerer også som trøst at jeg opplever noe som de som er hjemme aldri kommer til å oppleve. Jeg gleder meg så og si til alt, utenom det jeg skrev om ovenfor. Jeg ser ikke noe annen grunn til å gjøre noe annet, for jeg går ikke glipp av noe jeg ikke kan ta igjen.

♥ Er det mange dager til du reiser?

14, to uker fra idag. 

♥ Hvordan tror du skolen der vil være?

Det er kun 500 elever der, noe som jeg anser som en liten skole. Jeg tror det vil være et miljø der alle kjenner alle, og vet hvem hverandre er. Kan hende jeg tar helt feil, men får bare vente å se.

♥ Første dag på High School - hvordan vil du sosialisere deg?

Siden jeg allerede har snakket med noen fra skolen, og det er 5 andre utvekslingstudenter (mange) så tror jeg ikke jeg blir så ensom. Vil jo være sosial, hyggelig, prøve å gi et godt førsteinntrykk og møte nye mennesker. Gleder meg.

♥ Har du kjæreste du reiser i fra?

Nei, og det er jeg glad for. Jeg tror noe av det verste man kan gjøre mot seg selv i denne situasjonen er å ha kjærste når man reiser. Ikke at det er så utrolig viktig å være singel når man drar på utveksling, men en kjærste er bare noe ekstra du savner i tillegg til familie og venner.

♥ Tror du at du kommer til å få hjemmelengsel?

Selvføglelig, man har oppturer og nedturer. Jeg tror det kommer til å være dager jeg bare vil være hjemme. Hvis jeg for eksempel er syk en dag vil jeg savne at mamma kommer med te til meg og pappa kjøper alt mulig av halstabeletter. Mange sier julen er vansklig, men dette gruer jeg meg ikke til i det hele tatt. Ja, det er en familiehøytid, men man kan jo være med familien flere ganger enn da.

// utvekslingschallengen er fra Julia Sivertsen sin blogg



Ingen kommentarer

Vertsfamilie!

Som noen kanskje har fått med seg har jeg endelig(!!!) fått utdelt vertsfamilie. Jeg var så redd for å få utsatt avreise, men heldigvis ordnet det seg. Jeg fikk vite det for tre dager siden, på en mail. Jeg har double placement, så fikk ikke vite så mye om familien og min host brother før jeg svarte ja på at jeg ville ha double placement.

Så dere lurer sikkert på hvor og hvem? Vet ikke alt for mye selv, men jeg vil bo hos et par som heter Mark og Jane. De har to voksne døtre, så hoster derfor to utvekslingstudenter. Jeg skal også bo med Malthe fra Danmark. Familien bor i Darien i Wiscounsin, og jeg vil være elev på Delavan Darien high school. Har ikke hatt så mye kontakt med familien enda, men vil fortelle mere senere. Malthe har jeg fått snakket litt med over chat på facebook, og jeg gleder meg utrolig til å møte han. Har aldri tenkt double placement ville bli noe problem, så nå har jeg noen å gå gjennom dette med. De er også veldig opptatt av bike racing.

Er utorlig fornøyd med å komme til Wiscounsin ettersom jeg kjenner flere personer der fra før av, gjennom fotball. Det har seg også slik at skolen jeg skal gå på har fotball, så nå vet jeg hva jeg skal drive med. AFS-klubben er også aktiv, noe jeg synes er kjempe bra. Vi møtes en gang i måneden, og det er alt planlagt alt fra presentasjoner til sleepovers. Gleder meg! Har ikke så utorlig mye mere å skrive, men det kommer nok etterhvert, tenkte bare å oppdatere dere litt.





3 kommentarer

Instagram

Følg meg gjerne på instagram for regelmessige oppdateringer!


/
/ @saraskarstein(link)



2 kommentarer

Før avreise

 

Som fremtidig utvekslingselev surrer tankene rundt i hodet. Hvordan jeg ikke vil snakke om det for ofte, for å ikke virke irriterende; selvom det faktisk er et helt år i mitt liv. Et liv jeg ikke aner hvordan kommer til å bli. Tror ingen, utenom andre som skal oppleve dette kjenner denne følelsen. Jeg vil virkelig prøve å sette ord på dette, men jeg vet ikke hvordan. Derfor har jeg satt meg ned noen kvelder jeg har følt at jeg har hatt noe på hjertet. Noen dager har jeg skrevet mye, andre lite. Så og si er dette tanker som har falt meg inn under tiden som fremtidig utvekslingelev. Kanskje jeg en dag vil se tilbake på dette, og sammenligne med hva jeg tenker da.

Tenk deg å ikke vite hvem du skal bo hos i et helt år. Ikke ane noe om ditt nye hjem, familie eller skole. Et land med et helt annet språk en hva du er vandt til. Jeg skjønner ikke engang hvordan man er morsom når man snakker engelsk, og dette er bare en liten beskymring. Første skoledag? Lunsjpausen? Kommer jeg til å tilbringe den med fremtidige venner, eller kanskje bare slå meg ned inne på toalettet og kose meg litt svett ost på brødskiva. Hvordan vil dette året forandre meg? Det at jeg blir mere selvstendig er nok en selvfølge, men hva annet. Kanskje jeg vil se på livet fra et helt annet perspektiv.

Merker jeg preges utrolig av å si hade gang på gang til alle vennene mine. Vet aldri når jeg ser mange av de igjen, det kan være en sammenkomst senere i uken, kanskje ikke før jeg kommer hjem, eller det som er verst; aldri igjen. Tror ikke mange av de tenker over det, men siden jeg skal være borte et helt år faller tanken meg inn. Problemet er at jeg ikke vet. Skal jeg bare gi dem en klem? si hade? Føler det er så lite.

Det er utrolig mye jeg lurer på, og mange spørsmål jeg stiller meg selv. Men det er èn ting jeg er sikker på; det er bedre å gjøre det, enn å angre senere. Dette er ett år av mitt liv, som jeg vil huske for resten av livet, og ingen andre vil forstå. Tenk det å angre, ikke ane hva som ville skjedd. Hva hvis..-tanken er det værste man kan gjøre mot seg selv, for man må bare gjøre ting. Jeg er lei av alle som vil være i den safe komfortsonen, ja, det er deres liv, men da skal dere ikke klage over hva dere ikke gjorde. Selvfølgelig er det noen som ikke har anledning til å gjøre dette, men om du har, tenk på deg selv og bare gjør det.

// weheartit

Det er utrolig hvor mye du kan få til med livet ditt hvis du bestemmer deg for det. Alle minnene, alle mulighetene. Tenk deg et liv der du gjør det du har lyst til, og et liv der du bare hører på andre og følger instrukser. Selvfølgelig er det siste en del av livet, men det er viktig å ta hensyn til deg selv, og gjøre det du vil inne i mellom. Vi er jo faktisk så heldig å få bo i Norge, så hvorfor ikke gjøre dette til noe positivt, istede for å peke på alt som er feil.

Merket dette innlegget sporet litt av, men er små ting jeg bare må dele når jeg har det på tungen. Tankene når man skal på utveksling er helt surrealistisk, og kan rett og slett ikke beskrives. Jeg kommer til å forlate så mange gode venner her i Norge, og familien min. Likevel kommer jeg til noen som vil ha meg, selvom de ikke kjenner meg. Venner er noe jeg forhåpentligvis og mest sannsynlig vil skaffe meg. Alt handler om å være litt spontan. Så få ræva ut av sofaen og gjør noe du virkelig har lyst til.

// weheartit

Det er så utrolig mye jeg har lyst til her i livet. Backpacking, jobbe frivillig i et u-land, reise verden rundt, gjøre ting jeg brenner for, og vet dere hva; jeg skal gjøre det.

 

 



2 kommentarer

Avskjedsfest

Har dessverre ikke fått blogget om dette tidligere ettersom jeg har vært en uke i Marbella. Deilig med en uke borte fra alt, men kjenner det også er deilig å komme hjem, selv etter bare en uke. Det er sykt å tenke på at neste gang jeg skal fly er når jeg reiser til statene, noe som bare er 41 dager til.

På Tirsdag forrige uke hadde jeg verdens herligste selskap med gode venner gjennom tidene. Før jeg drar har jeg hatt uendling lyst til å ha en liten avskjedsfest, men jeg fikk aldri til å planlegge det. Selvfølgelig stilte de beste vennene opp for meg; Katelyn, Hedda, Iselin og Malalai, som jeg vil takke utrolig mye, vet ikke hvordan jeg skal få satt ord på det. I tillegg så var moren til Katelyn, Lurre en stor del av dette som lånte ut hus og bakte. Er evig takknemlig og kunne faktisk ikke bedt om noe bedre. 

Jeg ankom litt tidligere, men alt var fortsatt en hemmelighet for meg. Alt jeg visste var når jeg skulle møte opp og at jeg skulle ha på sommerkjole og hatt. Et ekte hageselskap. Selvfølgelig måtte vi ta litt bilder før resten av gjestene kom, bare for å 'capture the moment'.


// Iselin, meg, Hedda og Katelyn; blir vanskelig å reise fra disse jentene ettersom vi har vært close siden så og si 5. klasse!


// Nå må jeg selvfølgelig ikke glemme Malalai, verdens beste nabo og venn <3 kommer til å savne denne skrulla også

Gjestene kom bare èn time etter meg, og jeg hadde da selv ikke rukket å se så mye. Moren til Katelyn er jo fra USA, så jeg hadde sett for meg et ordentlig american gardenparty, og der hadde jeg jammen meg rett. Ble så overrasket at jeg ikke har ord, over hvor gjennomført og fint alt var.



Må innrømme at jeg følte meg overveldet over å se hvor mange venner jeg faktisk har, enda dette bare var jenter da. Ble tatt utrolig mye mere bilder, men tror ikke jeg skal legge ut så mange flere. Det var egentlig ikke noe spesielt på planen, men i godt selskap går tiden fort og plutselig var klokken tolv. Må bare takke alle som var tilstede for et supert goodbyeparty, og håper jeg ser de fleste igjen engang før jeg reiser.

Klem.




 



2 kommentarer

Utvekslingsblogger

Selv har jeg lenge syntes det har vært spennende å lese utvekslingblogger om hvordan livet er i et helt annet land. Derfor tenkte jeg å kanskje dele noen med dere, så dere kanskje kan klikke dere inn og lese om en helt annen hverdag. Trykk på navnene for å komme inn på bloggen deres!

AFS

Tuva Vik, Maine, USA

Misha Mohammadi, Missouri, USA

Guro Klevrud, USA

 

EF

Maren Kollhus, Kansas, USA

Amelia Strømme, Alabama, USA

Vilde Rosendal, Missouri, USA

Ane Hofsli, Idaho, USA

 

Explorius

Kirsti Pedersen, Perth, Australia

Vibecke Johanne Sundt, Australia

Therese Hoff Hansen, Texas, USA

Helene F Bergan, USA

Pernille Rudolfsen, USA

Alexandra Nilsen-Nygaard, USA

Linda Skjønstad, Texas, USA

Emma Olsen, Delaware, USA

Jenny Strande, Massachusetts, USA

Julie Moen Solberg, Mighigan, USA

Linnea Hall Bolstad, Connecticut, USA

Camilla Myhrvold Spaniland, California, USA

 

STS

Maren Stensås, Australia

Josephine Knutsen, Noosa, Australia

Kristin Ertsaas, Texas, USA

Ada Christiane Lund, New York, USA

Sarah Oxum, California, USA

 

Aspect

Stine Evenstrøm, USA

Julia Torsvik, USA

Frida Spigseth, Nebraska, USA

 

Into

Caroline Taraldsen, Utah, USA

 

YFU

Amalie Bø, Ohio, USA



2 kommentarer

Hvem er jeg?

Føler det er ganske overfladisk å skrive om megselv og hva jeg tenker og føler. Ettersom jeg ikke vet noe om hva som kommer til å skje under utvekslingsåret så har jeg ikke mye å skrive om. For å holde denne bloggen i 'live' kommer jeg til å finne på litt diverse generelle ting man tenker på før et utvekslingsår. Akkurat nå føler jeg at alle har fått familie, utenom meg. Det gjør det litt ekstra vanskelig, siden da får jeg ikke hatt så mye kontakt med familien før jeg kommer og skal bo hos de i ti måneder.

Tilbake til overskriften; Hvem er jeg? Jo, for jeg tenkte å fortelle litt om hvem jeg er, noe sikkert en del av de som leser bloggen eller kommer til å lese den i senere anledninger vet. Likevel er det noen som ikke aner hvem denne jenta bak skjermen er. 

Det er vanskelig å starte å fortelle om seg selv i et blogginnlegg, men jeg heter da Sara Helene Bustad Skarstein. Bloggnavnet er da initsialene mine, gratulerer til de som skjønte det. Jeg er altså oppvokst i Asker, og nå skal jeg ut i den store verden. Siden jeg har vært liten har jeg elsket å oppleve og utforske ting. Det å reise er noe av det beste jeg vet, selvom det bare er til et annet sted i Norge. Det å reise har alltid vært en selvfølge for meg, og det å ha denne store sjangsen og ikke gripe den ville blitt sett som idioti, fra min side. Tenk hvor heldige vi er som kan oppleve verden, og hvorfor bare dra til de typiske feriestedene? 

 

Har vel nesten vært med på alle aktiviteter man kan tenke seg. Alt fra turn til svømming, men endte opp med fotball. Fotball har vært en stor del av livet mitt i 7 år, og det å reise på cupper med laget mitt har vært helt fantastisk og noe jeg er svært takknemlig for. Dette er noe jeg har et stort ønske om å fortsette med i statene, etter en pause på omtrent et år.

 

Jeg er så heldig å ha en fantastisk familie bestående av mamma, pappa og broren min. De har støttet meg siden jeg sa jeg ville dra på utveksling, selvom det kanskje ikke var deres høyeste ønske. Det blir rart å komme til et annet land å møte noen andre som også skal kalles familie. Det er litt surrealstisk når jeg tenker på det, men forhåpentligvis får man et såpass sterkt forhold at det kommer naturlig. Jeg har også mange fantastiske venner, og man må nesten møte de for å vite hvordan de er. Dette er litt det samme som familie, at det blir rart å møte noen andre og være avhengig av de et helt år. Alt i alt tror jeg dette kommer til å gå nesten på flytende bånd.

Kommer egentlig ikke på så mye mer å skrive om meg, men spør spørsmål når dere ønsker og jeg skal svare :-) 



Ingen kommentarer

Utveksling 2014/2015

Jeg har da laget meg denne bloggen ettersom jeg reiser til USA skoleåret 2014/2015. Denne bloggen vil være her for at familie, venner og andre som lurer på hvordan jeg har det og hva jeg har gjort skal få svar på sine spørsmål, tross tidsforskjellene. For meg vil dette bli et sted å holde minnene mine og se tilbake til. 

Jeg gleder meg utrolig mye og reiser med selskapet AFS. Hvorfor jeg reiser har jeg egentlig ikke noen fasit på, men når man sitter her med denne sjangsen kan man rett og slett ikke la den gli ut mellom fingrene. Jeg hater å gå rundt å angre på hva jeg ikke har gjort, og ihvertfall dette som blir en 'once in a life time'. Selvom jeg vil savne alle hjemme i Norge, familie og venner, så er jeg klar for dette og tar det på strak arm. Ny 'familie', nye venner, ny kultur og nye opplevelser!// weheartit

 

Verstfamilie er enda ukjent for meg, men jeg håper det er rett rundt hjørnet. Merker at jeg får en klump i halsen hver gang det dukker opp en mail, men de ender som oftest med å være fra nettbutikker eller en spamkonto. AFS har 5 flyplasser de kan ende opp med å lande på, og jeg skal til Chicago. Dette betyr at jeg mest sannsynlig skal til en av statene rundt. Gleder meg så utrolig mye, men samtidig merker jeg at nervene begynner å komme. Det er omtrent bare 2 måneder igjen til jeg reiser, nærmere 67 dager i skrivende stund. 67 dager til jeg reiser fra alt jeg har her i lille Norge.

Jeg er åpen for det meste, og har ikke en lang liste med forventninger. Er selvfølgelig litt små ting jeg har lyst til å få med meg, men er ikke noe krise hvis noe kommer i veien. Senere vil jeg lage et innlegg angående forventninger og kanskje svare på litt diverse spørsmål mange utvekslingelever får. Det som er så bra med utveksling etter min mening er at man får sjangsen til å oppleve så utrolig mye gjennom et skoleår, og ikke er nødt til å ta fri et år for å reise bort. 

Forhåpentligvis blir neste gang jeg skriver her da jeg har fått vite vertsfamilien min :)


2 kommentarer



16 år gammel Askerbøring. Kommer til å dele et av mitt livs største høydepunkt på denne bloggen, nemlig utveksling 2014/2015. Jeg reiser til Darien, Wisconsin og vil prøve å oppdatere bloggen jevnlig.



hits